Redd meg først!
Jeg følger alltid – ALLTID – med på demonstrasjonen av belte, vest og surstoff.
De andre får vente.
Ok?
Redd meg først!
Jeg følger alltid – ALLTID – med på demonstrasjonen av belte, vest og surstoff.
De andre får vente.
Ok?
Jeg skjønner at dere helst vil slippe å reise til byen. Men – som alle oss andre skal vel dere også på jobb.
Det er særlig returen jeg er opptatt av her. Igjen, jeg har stor forståelse for at dere vil hjem til Øya etter dagens strev. Raskt hjem.
Her er det likevel et moment som jeg ønsker å kommentere. Fra sikre kilder har jeg nemlig fått høre at man skal gire ned til 2. gir i en rundkjøring. Mine informanter har nemlig, i motsetning til meg, gått på teorikurs.
Her kunne jeg valgt å krydre historien med en liten avstikker og fortalt om parkeringsboten jeg fikk her om dagen fordi jeg ikke skjønte skiltet, men det skal jeg ikke.
Tilbake til 2.gir. Når dere Flekkerøy-folk skal hjem, tar dere sats og suser gjennom rundkjøringen ved YX-stasjonen der jeg står og venter.
Kan dere vennligst gire ned til 2.gir i morgen?
På forhånd takk!
I dag spurte en lærer meg: «Hvilken klasse går du i?»
Senere på dagen kommenterte en annen lærer lunsjen min: «Så mye mat for ei så lita jente!?»
Som nevnt tidligere- jeg ser fram til å bli en sprek 40-åring.
Jeg vet hva jeg ikke ønsker meg til jul. En blyantspisser med Twilight-motiv.
Var dette ok, Helene?
Klem
Planen var å se en film for så å ha noen skriveoppgaver i tilknytning til denne. Vg1 var prøvekaninene for dette prosjektet. Jeg hadde en spesiell film i tankene; De usynlige.
Etter en runde i klassen fikk jeg dempet forventningene – eller det vil si: Elevene hadde ikke store forventninger til å se en film som norsklærerne skulle velge.. «Du.. Om de e ein sånn sjedelige, norsk film me ska se?»
«Neida – jeg syns den er veldig bra, jeg!», svarte jeg. Ingen respons. Ingen tiltro til norsklæreren. «Det syntest læraren på ungdomsskulen og – om Eit dokkehjem.»
Etter timen kom en elev med et forslag: «Har du hørt om «De usynlige? Den er kjempebra! Jeg har den på rommet, og du kan låne den av meg?»
I mitt stille sinn jublet jeg for den kommentaren! Jeg takket derimot nei, takk til lån av film, for jeg ville jo ikke at noen av elevene skulle vite hvilken film vi skulle se..
Dagen etterpå starter jakten på filmen.
Jeg hadde sett den på biblioteket i Grimstad, men der kunne man kun låne 3 filmer om gangen. Derfor lånte jeg noen andre for å bruke disse i filmundervisningen.
Da jeg kom tilbake for å låne «De usynlige», var biblioteket stengt på grunn av oppussing.
Biblioteket på UiA. Nei.
Kristiansand folkebibliotek. Ledig! Jeg sykler ned på biblioteket et par timer seinere – UTLÅNT. For sein..
Prosjekt – få tak i filmen uten at eleven skal skjønne at det er den filmen vi skal se på skolen. 2 meldinger. Ikke svar. Flere anrop. Ikke svar.
Samme dag som filmen og oppgavene skal skrives.
Jeg er i bilen på vei til jobb. Jeg prøver å ha holdningen: «Ikke stress, det her ordner seg.»
Flere sms til eleven. Sms til andre elever for å få eleven til å sjekke mobilen.
Etter en liten stund fra en annen elev: «Han skal legge filmen på pulten din nå!» Supert – jeg er lettet. Filmen er i boks.
5 minutter seinere. Eleven med filmen: «Du, jeg har visst ikke filmen likevel. Den ligger hjemme.»
Prosjekt i vasken.
Ok – jeg reiser innom Europris, Grimstad.
Rimi, Grimstad
Statoil, Grimstad
Bok og Media, Odden
Spaceworld, Odden
Videokjelleren, Grimstad
NORLI BOKHANDEL, Grimstad – film kjøpt og det er 20 minutter til timen skal starte!
Evaluering:
Alternativ 1:
Neste gang setter jeg bare på en film.
Alternativ 2:
Jeg samler alle gode filmer jeg vil bruke i et skap med hengelås på.
I dag, andre dag i praksis, var det jo helt naturlig å være med på helsestasjonen og snakke om vorter, lus, p-plaster og tre på kondom. Jeg har naturlignok ingen illustrasjonsbilder til dette innlegget.