Tilbake på UiA. Noen tidligere elever har blitt studenter, og det er fint å se. Heldigvis hilser de på en gammel frøken.. I dag i Vrimlehallen hilste en lærer på meg. Tenk, blant alle de tusen elevene – så husker hun meg.. Det er ikke på grunn av en glimrende eksamensoppgave eller aktivitet i timen.. Det er på grunn av en eneste time. Jeg henter opp permen fra veska og smeller den på pulten – da svever det en o.b. høyt, høyt før den lander ved lærerens føtter. Jeg strekker ut beinet så langt jeg klarer, men jeg har ikke sjans til å få tak i den lille bomullsdingsen. Olav Tjelle, http://www.tjelle.wordpress.com, smiler og rister oppgitt på hodet. Da bøyer hun seg ned, plukker den opp og gir meg den diskré i hånda. «Æ ska hjølp dæ æ. » Takk, Gro – Renee. Derfor hilser hun på meg hver gang vi treffes.
Legg igjen en kommentar