Jeg har lenge tenkt på å skrive om det som skjedde i fjor på denne tiden. Men så klarer jeg ikke unngå klisjeene, de oppbrukte bildene.

Men du som kjente … vet kanskje hva jeg mener og tenker på henne du også.

 

Her kommer noen minner likevel.

Røde kinn. Gullhår. Oransje. Klær. Bondejenta. Fletter Veske. Bønnekroken på Tåsen. Chicken ticka masala. Den dagen jeg fikk be for deg da du skulle ta en viktig avgjørelse. Bønnelista di med koder. Dialekten som ble tydeligere hver gang du hadde vært hjemme. Grøt. Grease. Gutter. Rå latter. Så stor tro på alle. Lovsang. Bakerst i lokalet så du følte deg fri. Storsalen. Misjonssalen. Bønn for Oslo. Kan eg ikkje bare få koma hiim? Himmellengsel. Sykkel. Conversesko. Seint ute. Gullkjolen i Kristiansand dagen før du skulle i bryllup. Fantasi på Manglerud. Den fine altstemmen. Sanggruppa. Bønn. Telefonsamtalen to dager før. Jeg sa jeg visste hvordan du hadde det – at du var så sliten. Men jeg visste ingenting. Kladdebøkene du skulle rette søndag kveld. Konferansetimene du gruet deg til.  Kjøreturen fra UL til Evje. Da du gjerne kunne bade i et vann i stedet for å dusje. Alt ordnet seg. Så liten.  Så pen. Så fin. 

Den mørke natta da de andre reiste oppover. Da de fikk være utenfor der du var. Telefonen om at du ikke var her mer. Da jeg fikk se deg i kista. Du var ikke her mer. Bare kroppen din. Det fine håret. Og skoene i gangen. Sykkelen utenfor. Toalettmappa på badet. Rommet ditt.

Turen hjem i bilen. Tomt. Vondt i hodet. Sagt ha det.

Begravelse. Minnestund hvor du smilte til oss fra skjermen, som du skulle vært rett der. Stemmen din fra da du hoppet i strikk. Alt det fine som ble sagt. 

Fortsatt  tomt. Fortsatt vondt.

6 kommentar to “…”

  1. Helene Rauan Says:

    Ja, og jeg kjenner jeg gjerne skulle hatt dere borgenfolka litt nærmere disse par ukene. Jeg savner å kunne ringe henne. Snakke om gutter og fnise. Spise is og drikke kaffe. Mange gode minner. Vi er heldige som kjente Eli

  2. Anne Mette Says:

    Jeg har hørt så mye fint om solstrålen deres det siste året. det gjør vondt å miste noen en er så innmari glad i. Trygt å vite at hun er hjemme hos Jesus nå, det var det som var målet for Eli:)

  3. janne Says:

    savner eli masse! savner at ho ga deg en klem akkurat når du trengte det, de mange kveldstundene og bønnene liggende i hver vår seng og frokostene på tåsen, savner telefonsamtalene våre, at ho kunne be på tlf.. Midt i savnet, er det hvertfall godt å vite at ho er hjemme hos Jesus og har nådd målet.
    Ber om at vi skal klare det vi andre også!

  4. janne Says:

    og siden jeg først er i det sentimentale hjørnet.. Savner gjengen! skulle så gjerne hatt dere her i grimstad!

  5. Elin Says:

    Sender en klem, Annki!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: